Han er en meget tilfreds ung mann. Han elsker livet som lærling hos Tormod Ånerud AS. Og den metallicblå Octaviaen av typen VRS. Og kjæresten Thea, selvsagt. Livet smiler til Fredrik Venstad Bjerlin for tiden.
-Ånerud er Rolls Royce i bransjen her i området, og jeg er sjeleglad for å ha fått lærlingplassen her. Jeg søkte ikke på noe annet. Her lærer jeg noe nytt omtrent hver eneste dag, og det er et helt topp miljø, smiler den fortsatt nokså ferske lærlingen.
Det hender fort det blir noen turer
Det var aldri noe tvil om at det var tømrer han skulle bli.
-Jeg har alltid vært interessert i å snekre. Jeg har vært med fatter´n på jobb omtrent helt siden jeg ble født. Han drev eget innafor helt til han fant seg annen jobb for noen år siden, sier Fredrik Bjerlin, og forklarer at «innafor» er odalsk for Oslo og omegn.
Han er lommekjent i området. Født og oppvokst på Disenå, og flyttet sammen med faren til Skarnes for fem år siden. Kjæresten Thea bor på Sand, et par mil lenger nord for Skarnes. Den strekningen kjører den unge mannen så ofte han kan. Han kjøpte drømmebilen rett etter påske og tok førerkortet på 18-årsdagen i slutten av april, og har allerede tilbakelagt et adskillig antall kilometer en snau måned senere.
-Det hender fort det blir noen turer dit, ja.
Brostein og hockey
Uteliv og andre typiske sysler har han ikke tid til. I sommer skal han hjelpe faren med å legge brostein hjemme på gårdsplassen, og når dagene blir kortere igjen er det ishockey det handler om. Fredrik Bjerlin spiller nemlig for Årnes Hockey, som rykket opp til tredje divisjon etter fjorårssesongen.
-Jeg begynte å spille hockey da jeg var 12 og var noen år i Kongsvinger. Men det ble litt for seriøst for meg. Jeg spiller for å ha det gøy og å holde skrotten litt i gang, ler han.
Han har allerede tilbakelagt ni måneder av de tre årene han skal være lærling hos Tormod Ånerud AS.
-I første klasse på videregående hadde vi utplassering to dager i uka. Jeg var så heldig å komme til Ånerud. Jeg skulle egentlig gått to år på skolen, men jeg spurte om jeg ikke kunne begynne et år før i stedet, og det synes de var helt greit. Heldigvis.
